Meny
Risikoverktøy for fuktsikker oppgradering
Risikoverktøyet kan brukes til å vurdere risiko for fuktproblemer ved ulike løsninger for oppgradering av eneboliger og andre småhus i tre. Verktøyet har en tabell med oversikt over alle viktige tiltak ved vedlikehold og oppgradering av bygningskroppen. Verktøyet har også opplysninger om og linker til mer detaljert informasjon om de tiltakene man ønsker å gjennomføre.
Her er ingen fasit på hvilke løsninger som bør velges, men en oversikt over løsninger som er forbundet med lav eller høyere risiko. Dersom man kun velger tiltak med lav risiko, er det liten sannsynlighet for at det oppstår fuktproblemer. Ved bruk av flere løsninger med høyere risiko, øker sannsynligheten for fuktproblemer. Ved å velge mange «høyrisiko»-løsninger vil det være nødvendig med mer omfattende prosjektering. Slike løsninger vil også være mer utsatt ved avvik i utførelsen.
Det er viktig å huske på at ulike løsninger for oppgradering påvirker hverandre. Dersom man for eksempel monterer ny vindsperre og etterisolerer, blir huset tettere. Da blir det større behov for å kontrollere ventilasjonen i boligen, og man bør vurdere å installere balansert ventilasjon for å unngå fuktproblemer.
Berit Time, Lars Gullbrekken og Nora Schjøth Bunkholt, SINTEF Community, Tore Kvande, Institutt for bygg- og miljøteknikk NTNU
Risikoverktøyet kan lastes ned gratis: SINTEF NOTAT 42
Arkitektkonkurransen
Arkitektkonkurransen som ble gjennomført i 2020 har vært sentral i OPPTRE-prosjektet. Målet med konkurransen var å vise hvordan husene kunne oppgraderes med høy arkitektonisk kvalitet og respektfull behandling av boligenes tidstypiske trekk, høy bokvalitet med nyskapende, funksjonelle og arealeffektive løsninger for ulike livsfaser og eventuelt muligheter for utleie, kostnadseffektive løsninger for energioppgradering av bygningskroppen, kostnadseffektive løsninger for ventilasjon og energiproduksjon, god termisk komfort og luftkvalitet, lavt klimafotavtrykk for materialbruk, rivning, utskifting og gjenbruk og indre og ytre transformasjon som viser gode løsninger med minimal ressursbruk.
Det ble kåret to vinnere av arkitektkonkurransen;
«Historien min» og «En pluss en… er tre».
Se arkitektteamene presentere forslagene sine (youtube)
Se de innsendte bidragene (pdf)
Les om konkurransen og juryens vurderinger i NAK nr. 527 «OPPTRE – Kostnadseffektiv energioppgradering av småhus i tre».
The Architect competition
The architectural competition that was held in 2020 has been central to the OPPTRE project. The goal for the competition was to show how the houses could be upgraded with high architectural quality combined with respect for the characteristics of the existing house that are typical for its time, high housing quality with innovative, functional, and space-efficient solutions for different life phases and if possible, with rental units, cost-effective solutions for energy upgrading of the building envelope, cost-effective solutions for ventilation and energy production, good thermal comfort and air quality, low carbon footprint in a life cycle perspective (materials, demolition, replacement, and reuse) and with internal and external transformation that shows appropriate solutions with minimal use of resources.
See the six proposals (pdf)
Read about the competition and the jury assessment of the two winners and the other proposals in NAK vol. 527-E «OPPTRE – Energy upgrading of wooden dwellings to nearly zero energy level»
Smart etterisolering av småhustak?
I etterkrigstiden ble det bygget mange småhus som i dag trenger en energioppgradering for å tilfredsstille dagens komfort- og klimakrav. Det moderne materialet «smart dampsperre» kan bidra til enklere og billigere etterisolering av disse takene under gitte forutsetninger kartlagt i en ny masteroppgave ved NTNU.
Henrik Crook Hummelsund og Stig Geving, Institutt for bygg- og miljøteknikk NTNU, Lars Gullbrekken, SINTEF Community
Les artikkelen fra Byggeindustrien nr. 13 – 2021: Smart etterisolering av småhustak?
Masteroppgave: Etterisolering av skrå tak i småhus ved bruk av smart dampsperre, Hummelsund, Henrik Crook
Luftkvalitet på soverom med naturlig ventilasjon i oppgraderte eneboliger
For å finne ut mer om luftkvalitet og folks vaner om vindusåpning på soverom er det gjennomført målinger på soverom i oppgraderte (ene)boliger. Dette er gjennomført i 2-ukers perioder i mars og april. Følgende er målt: innetemperatur, luftfuktighet, CO2-nivå, partikler, formaldehyd og flyktige organiske forbindelser. Dessuten ble størrelsen på vindusåpning logga vha. akselerometer, som måler vinkelen.
I tillegg svarte beboerne på et enkelt spørreskjema, etter målingene. Frisk luft ble oppgitt som vanligste grunn for å åpne vinduet, og lav temperatur vanligste grunn til å lukke/ikke åpne. De fleste hadde vinduet åpent stort sett hver natt. Åpningstørrelsen varierte lite fra natt til natt. Høye CO2-nivåer om natta, ble målt i 2 av 10 soverom, i resten var det greie nivåer. De høyeste verdiene ble målt ved bruk av soverom til lek, lekser o.l. på dagtid, da uten vinduslufting. Temperaturmålingen bekreftet at mange godtar (eller foretrekker) kjølige soverom. Beboerne bestod av folk som sa de brukte vinduslufting på soverommet.
Vegard Heide, Silje Skyttern, og Laurent George, Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU
Les artikkelen: Indoor air quality in natural-ventilated bedrooms in renovated Norwegian houses:
Praktiske retningslinjer for etterisolering av bindingsverksvegger
- Utvendig etterisolering er fuktrobust selv om eldre dampsperrer med sd-verdi ned mot 10 m beholdes
- Ved utvendig etterisolering kan eksisterende vindsperre med sd-verdi opp til 2 m beholdes
- Byggfukt må begrenses
- Det er gunstig å benytte en mest mulig dampåpen vindsperre
Damp- og vindsperresjikt i småhus fra siste halvdel av 1900-tallet har beskyttet husene våre mot fuktskader. Sperresjiktenes materialegenskaper er ofte gode, men er funksjonsegenskapene gode nok til å tilfredsstille dagens standard? For å gi råd om bruk av eldre sperresjikt ved rehabilitering må vi kjenne dampmotstanden til de benyttede produktene.
Elise Bergheim og Stig Geving, Institutt for bygg- og miljøteknikk NTNU, Lars Gullbrekken, SINTEF Community
Les artikkelen fra Byggeindustrien nr. 3 – 2020: Bruk av eldre sperresjikt ved etterisolering
Masteroppgave: Risiko for muggvekst ved utvendig etterisolering av eldre bindingsverksvegger. Elise Bergheim
Energioppgradering av enebolig
En studie er gjennomført for å undersøke privatøkonomisk lønnsomhet ved å rehabilitere en enebolig fra 1958 og 1987 til TEK10-, TEK17- og passivhus- standard. For å kunne beregne lønnsomhet i dette studiet har vi fått tilgang på tegninger og virkelige kostnader på arbeid, materialer og produkter gjennom Byggmester Binde og Binde Framtid i Steinkjer. To av deres tidligere rehabiliteringsprosjekter har blitt studert.
Studien viser at det er lønnsomt å energieffektivisere boligene ved rehabilitering. Det anbefales å vente med energieffektivisering til de ulike bygningskomponentene har nådd forventet levetid. For begge boligene kan det anbefales å oppgradere til energikravene i TEK10. Resultatet av lønnsomheten ved oppgradering til TEK10 kommer som en direkte følge av støtten fra ENOVA.
Jostein Langdal og Stig Geving Institutt for bygg- og miljøteknikk NTNU, Lars Gullbrekken, SINTEF Community
Les artikkelen fra Byggeindustrien nr. 12 – 2019: Energioppgradering av enebolig
Masteroppgave: Energisparepotensiale og lønnsomhet ved energioppgradering av 50- og 80-talls enebolig, Langdal, Jostein
Assessing the indoor air quality of natural-ventilated bedrooms in renovated Norwegian houses using detailed field measurements
The objective of this work is to investigate the indoor environment in bedrooms ventilated by window opening during night-time. How window opening behaviour affects indoor air quality (IAQ), and how window opening behaviour and IAQ is influenced by external factors, are central questions. The context is renovation of detached wooden houses in Norway. To motivate building owners to renovate their ventilation system, it is important to know the typical indoor environment in bedrooms of existing buildings with natural ventilation. 37 bedrooms in 17 case houses were investigated by measuring temperature, relative humidity, CO2 and TVOC.
In most of the bedrooms, the CO2 concentration was satisfying during night-time, although high concentrations were found in several bedrooms when occupied during daytime. Finally, indoor temperature measurements confirmed that many occupants prefer a low bedroom temperature.
Vegard Heide, Laurent Geoges and Silje Skytten, NTNU, Trondheim, Norway
Read the paper in the proceedings from page 131: